22.feb.2011

Det har seg jo sånt at Maja har hatt vannkopper da, de fleste har jo tørket ut heldigvis. Men i dag måtte jeg hente henne i barnehagen igjen. Grunnet at hun bare la seg på gulvet, gråt, ville til mamma, gikk ut i gangen med teppe rundt seg og sa hun var syk, og i tillegg har hun da vannkopper nedentil. Så de klarer jo ikke skifte bleie på henne. Når jeg hentet henne i dag da, så tok jeg det opp med de at jeg syns det var veldig merkelig at når hun er hjemme så er jo ingenting feil, og hun har det veldig bra, og ikke noe særlig vondt heller. Selvfølgelig kan jeg jo forstå at i barnehagen er det mange barn, hun får aldri det roen vi har hjemme, og hun savner jo sikkert meg også.

Men som jeg nevnte, er dette så rart for meg og forstå, for som jeg sa så er ingenting galt hjemme. Hun har lite vondt, og er veldig glad og fornøyd stort sett hele tiden. med mindre hun er trøtt eller sliten da, for da er det nesten et helvete av sinne hos henne. Så jeg nevnte at det kanskje var litt hjemmelengsel, og savn etter meg. Men det mente de jo på at det ikke var. Eller jo, kanskje en blanding av vondt nedentil og hjemmelengsel da.

Men så sa jeg også det, at det er litt vanskelig for meg også, ikke det at det er noe stress eller problem for meg og hente henne - for jeg har da ingenting imot og ha henne hjemme, men det blir litt mye når hun da må være hjemme over to uker i løpet av en måned når jeg betaler så mye i bhg regning da. Og i tillegg må ha henne hjemme da. Blir litt mye unødvendige utgifter. Det forstod de jo, selvfølgelig. Men de hadde jo ikke kapasitet til og ha henne der, når hun var så gråtende og "syk" da. Så nå skal hun være hjemme resten av uken, og fikk rett og slett ikke lov til og komme.

Det var som de sa, ikke for og være vanskelige, og det forstår jo jeg også. Men jeg merker at det blir veldig mye for meg, og nevnte jo det også at i helgen hadde jeg følt meg utrolig sliten. Altså det har ingenting med at jeg ikke klarer og ta meg av henne, for det er det ikke. Men hun er blitt veldig krevende og med enormt sterke meninger, ikke det at det er sååå negativt. Men man blir faktisk ganske sliten etter så mange dager. Mulig jeg føler det litt verre spesielt nå, da jeg var syk, så ble Maja syk, jeg ble frisk men måtte da tilbringe nesten 2 uker nå hjemme med Maja da.

Ped.lederen i barnehagen forstod virkelig at dette kunne være veldig slitsomt for meg, og ga meg full forståelse for at dette kunne slite ut hvilken som helst. Jeg føler meg faktisk ikke såå sliten nå, men det kommer nok til og merke det snart igjen. En og en halv dag i barnehagen, så har jeg nok klart og hente meg inn litt igjen. Og jeg trives jo veldig med og ha Maja hjemme.... Men hun har virkelig godt av og være sosial med andre barn. Og som reel arbeidssøker det det jo nesten umulig og skulle finne seg en jobb som ting er nå, og det hemmer en jo litt da. Jeg begynner og bli litt stresse, og vil virkelig ha en jobb snart.

Så nevnte hun at hun skulle snakke med lederen av bhg, for og sjekke ut muligheter for litt hjelp. For som hun sa, at kan bli tøft og være aleneforelder også. Og da ble det også nevnt avlastningshjem. Og da kom virkelig tårene. Det er jo et veldig sårt tema da, og folk har nevnt det for meg før. Men det er vel kanskje ikke noe for meg, for all del - ikke noe negativt om avlastningshjem. Men jeg er liksom ikke akkurat den som virkelig trygler og ber om hjelp, eller vil innrømme at jeg trenger hjelp da. Og ikke minst den "skyld"følelsen jeg ville levd med, jeg ville jo sikkert aldri klart og overlate Maja til noen totalt ukjente for at jeg skal ha litt meg selv-tid. Selvom det unektelig hadde vært godt. Men hvordan skal jeg klare det egentlig? Altså, i utgangspunktet er jo Maja hos meg hele tiden, bortsett fra bhg-tid, og jeg har jo stort sett barnevakt om jeg skal noe. Ikke fordi jeg trenger litt tid for meg selv kanskje... Bare tid til og være bare meg, og ikke mamma. Bare at jeg sier det jeg sier nå for meg til og føle meg som en dårlig mor. Skjønner dere hvordan jeg sliter med sånt da? :P

Maja er liksom den dyrbare skatten min, og jeg vil jo ikke skuffe henne. For det vil jo kanskje føles som jeg gjør det da i så fall. Nei, jeg sa det at de gjerne kunne undersøke litt om hvordan tilbudene er for aleneforeldre i kommunen, men at jeg ikke visste om jeg ville benytte meg av det. Selvfølgelig kunne det vært fint og hatt  noen til og passe henne i ukedagene på kveldstid, når hun har lagt seg om jeg plutselig skulle ha vett nok til og finne på noe med venner. Men det hadde heller ikke blitt noe man utnytter seg av for mye. Det er et veldig sårt tema, og det gjorde jo til at tårene begynte og renne. Godt og vite at de i barnehagen hvertfall ikke har hatt tanker om at jeg syns det er mas og fælt og hente henne, for noen ganger har de nok gitt litt inntrykk på meg som at de syns det da. Og det er litt slitsomt. F. eks på morran i dag da, så ble det sagt "Ja, nei, Maja er jo ikke noe fornøyd om dagen, så trist og lei. Det er absolutt ikke henne" og hva føler jeg da?! Jo, at de trodde at noe hadde skjedd da. Liksom som ikke er bra da. Det gjorde meg skikkelig sint inni meg, for ikke si noe sånt om det kan tas imot feil hos mor eller far.

Jeg sa det rett ut i dag da, at jeg før en følelse av at dere tror jeg ikke vil ha Maja hjemme. Og da ble det sånn at de be så lei seg for at de hadde gitt uttrykk for kanskje og mene det. Og det var jo absolutt ikke meningen, men det var også sånn for de at de ikke syns det var noe morsomt og be meg hente Maja nettopp fordi at de ikke syns det var noe stas at Maja måtte dra hjem da, fordi de nettopp ville ha henne der. Det gjorde meg jo godt, for siste ukene fikk jeg bare mer og mer følelsen av at Maja ikke var velkommen da. Og jeg fikk masse masse skryt for hvordan mor jeg var, og de merket godt hvor høyt jeg var elsket av Maja. Det varmer et mammahjerte masse... Det endte jo veldig bra, men jeg sitter fortsatt igjen og lurer på hvorfor Maja er så "ulykkelig" i barnehagen om dagen, og helt motsatt hjemme...

Følte virkelig for og tømme hodet litt...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anita

Beina godt planta på jorden. Mulig ikke den salteste nøtta i posen, eller retteste vinkelen i hjørnet, men kanskje heller litt naiv. Bortsett fra det så er man vel snill?! Bloggen vil handle mest om mitt vil som ung alenemor, men også om meg og mitt, det som skjer i hverdagen. Rett og slett mitt liv. Blir veldig glad for en kommentar eller fem, gjør du ikke det blir jeg ikke sint, bare veldig veldig skuffet! :D Svargaranti!!! online akkurat nå

Anita Frøken Gull Jakobsen

Opprett ditt eget merke

BloggeEmner

Arkiv

hits