22.feb.2011

Det har seg jo snt at Maja har hatt vannkopper da, de fleste har jo trket ut heldigvis. Men i dag mtte jeg hente henne i barnehagen igjen. Grunnet at hun bare la seg p gulvet, grt, ville til mamma, gikk ut i gangen med teppe rundt seg og sa hun var syk, og i tillegg har hun da vannkopper nedentil. S de klarer jo ikke skifte bleie p henne. Nr jeg hentet henne i dag da, s tok jeg det opp med de at jeg syns det var veldig merkelig at nr hun er hjemme s er jo ingenting feil, og hun har det veldig bra, og ikke noe srlig vondt heller. Selvflgelig kan jeg jo forst at i barnehagen er det mange barn, hun fr aldri det roen vi har hjemme, og hun savner jo sikkert meg ogs.

Men som jeg nevnte, er dette s rart for meg og forst, for som jeg sa s er ingenting galt hjemme. Hun har lite vondt, og er veldig glad og fornyd stort sett hele tiden. med mindre hun er trtt eller sliten da, for da er det nesten et helvete av sinne hos henne. S jeg nevnte at det kanskje var litt hjemmelengsel, og savn etter meg. Men det mente de jo p at det ikke var. Eller jo, kanskje en blanding av vondt nedentil og hjemmelengsel da.

Men s sa jeg ogs det, at det er litt vanskelig for meg ogs, ikke det at det er noe stress eller problem for meg og hente henne - for jeg har da ingenting imot og ha henne hjemme, men det blir litt mye nr hun da m vre hjemme over to uker i lpet av en mned nr jeg betaler s mye i bhg regning da. Og i tillegg m ha henne hjemme da. Blir litt mye undvendige utgifter. Det forstod de jo, selvflgelig. Men de hadde jo ikke kapasitet til og ha henne der, nr hun var s grtende og "syk" da. S n skal hun vre hjemme resten av uken, og fikk rett og slett ikke lov til og komme.

Det var som de sa, ikke for og vre vanskelige, og det forstr jo jeg ogs. Men jeg merker at det blir veldig mye for meg, og nevnte jo det ogs at i helgen hadde jeg flt meg utrolig sliten. Alts det har ingenting med at jeg ikke klarer og ta meg av henne, for det er det ikke. Men hun er blitt veldig krevende og med enormt sterke meninger, ikke det at det er s negativt. Men man blir faktisk ganske sliten etter s mange dager. Mulig jeg fler det litt verre spesielt n, da jeg var syk, s ble Maja syk, jeg ble frisk men mtte da tilbringe nesten 2 uker n hjemme med Maja da.

Ped.lederen i barnehagen forstod virkelig at dette kunne vre veldig slitsomt for meg, og ga meg full forstelse for at dette kunne slite ut hvilken som helst. Jeg fler meg faktisk ikke s sliten n, men det kommer nok til og merke det snart igjen. En og en halv dag i barnehagen, s har jeg nok klart og hente meg inn litt igjen. Og jeg trives jo veldig med og ha Maja hjemme.... Men hun har virkelig godt av og vre sosial med andre barn. Og som reel arbeidssker det det jo nesten umulig og skulle finne seg en jobb som ting er n, og det hemmer en jo litt da. Jeg begynner og bli litt stresse, og vil virkelig ha en jobb snart.

S nevnte hun at hun skulle snakke med lederen av bhg, for og sjekke ut muligheter for litt hjelp. For som hun sa, at kan bli tft og vre aleneforelder ogs. Og da ble det ogs nevnt avlastningshjem. Og da kom virkelig trene. Det er jo et veldig srt tema da, og folk har nevnt det for meg fr. Men det er vel kanskje ikke noe for meg, for all del - ikke noe negativt om avlastningshjem. Men jeg er liksom ikke akkurat den som virkelig trygler og ber om hjelp, eller vil innrmme at jeg trenger hjelp da. Og ikke minst den "skyld"flelsen jeg ville levd med, jeg ville jo sikkert aldri klart og overlate Maja til noen totalt ukjente for at jeg skal ha litt meg selv-tid. Selvom det unektelig hadde vrt godt. Men hvordan skal jeg klare det egentlig? Alts, i utgangspunktet er jo Maja hos meg hele tiden, bortsett fra bhg-tid, og jeg har jo stort sett barnevakt om jeg skal noe. Ikke fordi jeg trenger litt tid for meg selv kanskje... Bare tid til og vre bare meg, og ikke mamma. Bare at jeg sier det jeg sier n for meg til og fle meg som en drlig mor. Skjnner dere hvordan jeg sliter med snt da? :P

Maja er liksom den dyrbare skatten min, og jeg vil jo ikke skuffe henne. For det vil jo kanskje fles som jeg gjr det da i s fall. Nei, jeg sa det at de gjerne kunne underske litt om hvordan tilbudene er for aleneforeldre i kommunen, men at jeg ikke visste om jeg ville benytte meg av det. Selvflgelig kunne det vrt fint og hatt noen til og passe henne i ukedagene p kveldstid, nr hun har lagt seg om jeg plutselig skulle ha vett nok til og finne p noe med venner. Men det hadde heller ikke blitt noe man utnytter seg av for mye. Det er et veldig srt tema, og det gjorde jo til at trene begynte og renne. Godt og vite at de i barnehagen hvertfall ikke har hatt tanker om at jeg syns det er mas og flt og hente henne, for noen ganger har de nok gitt litt inntrykk p meg som at de syns det da. Og det er litt slitsomt. F. eks p morran i dag da, s ble det sagt "Ja, nei, Maja er jo ikke noe fornyd om dagen, s trist og lei. Det er absolutt ikke henne" og hva fler jeg da?! Jo, at de trodde at noe hadde skjedd da. Liksom som ikke er bra da. Det gjorde meg skikkelig sint inni meg, for ikke si noe snt om det kan tas imot feil hos mor eller far.

Jeg sa det rett ut i dag da, at jeg fr en flelse av at dere tror jeg ikke vil ha Maja hjemme. Og da ble det snn at de be s lei seg for at de hadde gitt uttrykk for kanskje og mene det. Og det var jo absolutt ikke meningen, men det var ogs snn for de at de ikke syns det var noe morsomt og be meg hente Maja nettopp fordi at de ikke syns det var noe stas at Maja mtte dra hjem da, fordi de nettopp ville ha henne der. Det gjorde meg jo godt, for siste ukene fikk jeg bare mer og mer flelsen av at Maja ikke var velkommen da. Og jeg fikk masse masse skryt for hvordan mor jeg var, og de merket godt hvor hyt jeg var elsket av Maja. Det varmer et mammahjerte masse... Det endte jo veldig bra, men jeg sitter fortsatt igjen og lurer p hvorfor Maja er s "ulykkelig" i barnehagen om dagen, og helt motsatt hjemme...

Flte virkelig for og tmme hodet litt...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anita

Beina godt planta p jorden. Mulig ikke den salteste ntta i posen, eller retteste vinkelen i hjrnet, men kanskje heller litt naiv. Bortsett fra det s er man vel snill?! Bloggen vil handle mest om mitt vil som ung alenemor, men ogs om meg og mitt, det som skjer i hverdagen. Rett og slett mitt liv. Blir veldig glad for en kommentar eller fem, gjr du ikke det blir jeg ikke sint, bare veldig veldig skuffet! :D Svargaranti!!! online akkurat n

Anita Frken Gull Jakobsen

Opprett ditt eget merke

BloggeEmner

Arkiv

hits